Er det sånn at de som jobber i menneskebransjer som f.eks. sykehjem og barnehager er mer skeptiske til teknologi enn gjennomsnittet? Har mange valgt nettopp arbeid med mennesker fordi det er det de mener de mestrer best? Jeg har inntrykk av det, og syns det virker logisk. Et stort spørsmål blir da hvordan teknologileverandører forholder seg til oss i “menneskebransjene” når de skal utvikle teknologien.
Et ferskt eksempel er Øya helsehus i Trondheim. Der gikk den topp moderne alarmen som skulle være en sikkerhet for pasienten 17000 ganger på en måned. Det resulterte selvsagt i det komplette kaos – og nå betaler kommunen 1,2 millioner for å gå tilbake til “snor i veggen”-alarmen alle som har vært på en institusjon kjenner. Å betale for en nedgradering er trist, men antagelig nødvendig i denne omgang.
Hvem har skylda? Teknologileverandøren selvsagt. Kurs, opplæring og bruksanvisninger bør være overflødig. Ethvert produkt eller programvare som tilbys bør være selvforklarende. Er det så mye å forlange?
I Sentrum Barnehage i Klæbu bruker vi tre IT-systemer i det daglige. Det ene er Vigilo som er et driftssystem for barnehagen, det andre er VikarKomm som skaffer oss vikarer, og det tredje er Google Kalender som gir oss oversikt over personer og aktiviteter både i og utenfor barnehagen. Felles for alle systemene er at de er ment å samle informasjon, gjøre hverdagen enklere og aller viktigst; frigjøre tid til vår primære oppgave – barna.
Forskjellen på systemene er at VikarKomm ikke må mestres av alle og brukes sjeldnere, mens Vigilo og Google Kalender er i daglig bruk av alle ansatte.
Vigilo har vært i hus hos oss et halvår og min første opplevelse av systemet var at leverandøren har tenkt på alt, og at de må ha hatt mye barnehagefaglig assistanse med seg i utviklingen. Erfaringen er at førsteinntrykket stemmer, men at Vigilo likevel har en vei å gå når det kommer til å kaste kurs og bruksanvisninger. Det er rett og slett ikke intuitivt nok for folk som har valgt “menneskebransjen”. Selv om det antagelig hjelper oss å utnytte ressursene våre bedre totalt sett, er det enkelte operasjoner som tar for lang tid. Det er hardt å konkurrere med et kulepennkryss på ei liste – men isolert sett er det det som er konkurrenten.
Personlig, med en fot både i menneske- og teknologibransjen, har jeg likevel stor tro på at de systemene vi bruker eller tilsvarende vil være en selvsagt del av barnehagene fremover. Leverandørene av systemene vi bruker er lydhøre når det kommer innspill og viser i praksis at de kan levere forbedringer. Å gå tilbake til avtalebøker, lister over alt mulig som er spredd rundt på huset og lange ringerunder til potensielle vikarer frister ikke. Men; leverandørene må fri oss fra bruksanvisningene og bruke menneskebransje-folk i testing og utvikling!
Jeg er nysgjerrig på Vigilo, fint å lese litt om det hos deg som har vært bruker en stund. Foreløpig er det pennen som gjelder i registrering av barn som er kommet/hentet/syke osv hos oss i Myrertoppen barnehage. Men jeg “drømmer”
om en applikasjon hvor vi kjapt kan gå inn på telefonen og registrere alt. Så kan jeg på min base se hvem som er tilstede på nabobasen, både av voksne og barn. Supert og nyttig på mange måter å få en slik totaloversikt. Men det fordrer jo at alle har smarttelefoner og slikt er jo ikke gratis…
Men det er vel det Vigilo leverer på et vis, bare ikke på tlf?
Men så vet man jo det at teknologi ofte/av og til(?) har “bugs”,særlig i starteten og da er jo kulepennen/blyanten nokså fristende siden dette handler om sikkerhet og må være helt på stell. Dobbelt registrerte dere i starten, eller har det funka fra første stund?
Vigilo fungerer både på pc, Ipad (som dere jo har), android og iphone (i begrenset grad – app er på vei). Vi bruker bærbare pc’er og 3 ipad’er. Selv bruker jeg også min android, men det er jo ikke alle som ønsker å bruke privat utstyr.
Vi dobbeltregistrerte ikke men hoppet rett over. Vigilo har et godt system for å starte opp så det er ikke noe problem. Jeg opplever imidlertid at en del jeg snakker med konstruerer problemer og forsvarer det gamle – altså kulepennen.
- “Hva hvis pc’n dør?” Svar: Synd, men alt er tilgjengelig på en annen enhet. Hva om den ene lista med kulepennkryss forsvinner?
- “Hva om nettet forsvinner?” Svar: Vi har tilgang på nett både via wlan og 3G (smarttelefon og Ipad)…. og hva om den ene lista med kulepennkryss forsvinner?
- “Hva om det begynner å brenne?” Svar: Hvem har den ene lista med kulepennkryss?!?!? Vigilo er tilgjengelig med evakueringsliste på alle håndholdte enheter.
Og sånn fortsetter det… En annen VANLIG motforestilling er at “systemet har funksjon for ditt og funksjon for datt – det er unødvendig og vi vil ikke bruke det!”. Det er så lett å glemme at det er menneskene i barnehagene som bestemmer hvilke rutiner som skal gjøres – et system er der som et verktøy til å utføre rutinene. Ikke omvendt. Det er ikke systemet som skal bestemme hvilke rutiner vi har.
Tilbaketråkk: Tidstyver i barnehagen « Noen Biter