Jeg er periodeslektsforsker. Det vil si at jeg forsker en gang i blant når jeg får ånden over meg og plasserer noe nye navn i treet mitt - eller bare stanger hodet i veggen over å ikke komme noen vei.

Det jeg ikke forstår er hvorfor folk skal sitte på hver sin tue med hvert sitt tre. Det finnes hundrevis av databaser å søke i, og ut fra disse databasene bygger vi hvert vårt tre av relasjoner. Mest brukt i Norge er antagelig Digitalarkivet sine databaser.

Det jeg kunne ønske meg er et felles slektstre hvor alle kunne samarbeide. Tenk om noen hadde opprettet et familietre med samme prinsipp som wikipedia i bunnen! Der kunne alle bygget et tre sammen og hver relasjon kunne blitt dokumentert ved å henvise til kilder som f.eks. digitalarkivet. Antagelig ville det også blitt diskusjoner om hvorvidt en relasjon faktisk medførte riktighet, og da kunne det vært en diskusjonstråd tilhørende denne relasjonen.
Nå håper jeg selvsagt at du kommenterer: «Du! Det der finnes jo allerede! Sjekk .....»

Slektsforskning er fascinerende, men jeg er litt usikker på hvorfor jeg er fascinert av det. Hva skal man egentlig bruke et slektstre til?

Om du også er fascinert så sørg i alle fall for å bruke et digitalt verktøy så du slipper å ha alt du finner på papir. Anbefaler MyHeritage.

Som resultat av noen konvolutter under juletreet har jeg lyst til å oppgradere fotoutstyret. Problemet er at jeg ikke klarer å bestemme meg for hva jeg har mest lyst på, og hva jeg tror jeg får mest glede av. Huset utstyret eventuelt skal stå på er et Canon 400D. De nominerte er:
Teleobjektiv
Det største jeg har i dag er 200mm, og det gir litt lite zoom til f.eks. foto av fulger. Har lånt et 300mm som egentlig ikke er nok det heller, og større begynner å bli veldig dyrt.
Makroobjektiv
Det er morsomt å ta nærbilder. Man kommer inn i en helt annen verden når planter og insekter forstørres opp så du ser nesehåra hos edderkoppene.
Fastobjektiv med gode lysegenskaper
Under dårlige lysforhold, spesielt inne, ville det vært fint å være mindre avhengig av blitz. Bilder uten blitz blir ofte mer stemningsfulle.
Fisheyeobjektiv
Fisheye er eiendomsmeglernes viktigste verktøy. Med dette må de passe på så ikke begge øra kommer med på bildet når et lite bad skal vises frem.
Blitz
Blitzen som sitter på kameraet fungerer, men en løs blitz som kan sende lys f.eks. opp i taket og dermed lyse opp hele rommet gir mye mer naturlig lys i bildet. Forskjellen er stor og man slipper de kritthvite ansiktene i forgrunnen og alt annet i dunkel belysning bak.

Har du noen tips? Hva ville du valgt?

I alle fall ikke de som kom opp av jorda for noen dager siden. Nå ser de ut som på bildet under - lange, tynne og søkende etter lys. Om dagen strekker de seg mot vinduet, og ellers inn i rommet. Å så solsikker når året er på sitt aller mørkeste var nok ingen knallidé, men det er jo ikke så farlig å prøve å feile litt. Har råd til å kaste bort 8-10 solsikkefrø.

I dag klokka 12.04 "snur sola". Det er vintersolverv, og vi går mot lysere dager - en veldig god tanke!

En mann drar ikke på Plantasjen eller svinger innom en bensinstasjon for å plukke opp et dansk juletre på lillejulaften. Nei. Han kler seg godt, tar med seg sag (burde vært øks - innser det), og legger i vei for å finne skogens fineste tre. Treet går over ende, og bakken rister når det treffer bakken. Deretter sleper han treet med seg gjennom skogen, og hjem til sin lykkelige familie. Pussig nok treffer han en fotograf ute i villmarken som foreviger det stolte øyeblikket.

... omtrent slik var det i alle fall. For noen uker siden var vi på Vangsmo juletreplantasje i Klæbu der de har selvhogst. Vi merket ei furu, og idag var vi tilbake for å hente treet. Nå står treet på fot med vann i garasjen.

I dag har vi gjort juleinnkjøp for fuglene. To spiseautomater og (etterhvert) to nek. I den øverste automaten er det solsikkefrø, mens automaten som henger har peanøtter. På "lager" har vi ca 5,5 kg peanøtter og 8 kg solsikkefrø. Hvor lenge holder det mon tro?

Etter 5 minutter var den første fuglen på plass og tok for seg av det som hadde ramlet av neket i treet da vi hang det opp.

I kveld hang vi opp et nek til.

Anniken Huitfeldt vil øke fedrekvoten og legger idag frem stortingsmeldinga vi sikkert vil høre mye om i festtaler fremover: "Om menn, mannsroller og likestilling". Like ofte håper jeg hun blir stilt spørsmålet: "Er det likestilling når far er avhengig av mors arbeid for å få fedrekvote og være hjemme med barnet sitt?"

Huitfeldt sier hun prioriterer lengre fedrekvote i stedet for selvstendig opptjening av rett for far. Dette syns jeg er feil prioritering. At mor i de fleste tilfeller har mye lengre permisjon enn far kan jeg forstå, men at en far med studerende partner ikke får mulighet til å få være hjemme overhode er uforståelig.

Aller helst burde familiene i stor grad selv få vurdere hva som passer best for dem.

"Samtidig vurderer barne- og likestillingsministeren å gi alle fedre to uker betalt fri ved fødselen." skriver Dagbladet. Slik det er i dag har de fleste i offentlig sektor dette, mens veldig mange i det private kun har rett på permisjon uten lønn. To uker med lønn etter fødsel ville vært en flott håndsrekning til familien etter fødsel.

Det er lenge til våren. I løpet av siste døgn har jeg registrert den laveste temperaturen (-17,6) og den laveste snittemperaturen både dag (-14,1) og natt (-16,3) siden jeg monterte værstasjonen sommeren 2007. Likevel begynner det å krible etter å få frø i jorda - og hva er egentlig problemet med det? Ikkeno! Det er jo bare å fylle potter med jord å putte frø nedi. I dag har jeg plassert syv potter i vinduskarmen. I to av dem er det avokado, i to andre er det sitron, og de tre siste inneholder tomat. Om tomatene noen gang blir planter som gir tomater tviler jeg litt på. Antagelig vil plantene få for lite lys og bli lange og tynne. Sitron og avokado har jeg aldri forsøkt så det blir spennende.

Det er mye snakk om bemanning i barnehager for tiden og jeg får ganske ofte spørsmål om hva loven sier om antall barn pr voksen. Jeg skal prøve meg på en liten gjennomgang av barnehagens personale.

Styrer / daglig leder

Barnehagelovens §17 sier at barnehagen skal ha en leder som "har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse."

Pedagogisk leder

Barnehagelovens §18 sier at pedagogisk leder skal ha "førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk."
Antall barn pr pedagog (pedagogtetthet)

I forskrift om pedagogisk bemanning står det i §1 at der barna er i barnehagen 6 timer eller mer skal det være en pedagog pr 7-9 småbarn og en pedagog pr 14-18 storbarn. Et barn anses for å være storbarn fra det året det fyller tre år. §2 i samme forskrift sier at styrers tid som går med til administrative oppgaver ikke kan telles med i dette regnskapet. Regnskapet gjelder ikke pr gruppe eller avdeling men for hele barnehagen. I merknadene til forskriften heter det at "Eier har ansvar for at barnehagens bemanning og samlede kompetanse er tilstrekkelig til at lovens og rammeplanens krav blir oppfylt".

Antall barn pr voksne (voksentetthet)

Loven gir ingen tall på voksentetthet men §18 slår fast at "Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet." Flotte runde formuleringer med vanskelig målbare ord som tilstrekkelig og tilfredsstillende, men det slås fast at barnehagen ikke er en oppbevaringsplass men en pedagogisk virksomhet.

Det er altså ingen bemanningsnorm og opp til barnehageeier (f.eks. kommuene) å avgjøre hvilken voksentetthet man ser som tilstrekkelig. I mange barnehager brukes tallene 6 storbarn og 3 småbarn pr voksen.

Andre krav til ansatte i barnehagen

Barnehagelovens §19 stiller krav om politiattest. "Den som skal arbeide i barnehage må legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn."

Tross dystre spådommer har chillibusken som flyttet inn klart seg fint. Den siste tiden har den hatt en ny runde blomster jammen blir det nye chillier også! Hva skal man egentlig med juletre når man har busker som pynter seg selv? Så går vi rundt om en chilli-i-busk, chilli-i-busk, chilli-i-busk...

Under er et bildet av isroser på drivhusglasset.

Christian Johansen har åpnet første luke i sin julekalender for utviklere. Anbefales om du har interesse for webutvikling!