Den hjemvendte OL-mesteren Olaf Tufte bruker sin nye og tidsbegrensede mulighet til å komme på avisforsider til å hamre løs på foreldrene til de stillesittende data-barna. Det er foreldrenes karrièrejag som har skylden for at barna ikke får utfolde seg fysisk. Tufte hevder at barna sendes i barnehagen fra klokka sju om morgenen og hentes sju om kvelden før de puttes i seng for at foreldrene skal kunne jobbe mere. Norske barn tilbringer ikke tolv timer i barnehagen, men nok om det... Det er når Tufte blander barnehagen inn i argumentrekken sin for at barn er lite aktive at hele uttalelsen hans mister troverdighet. Tufte har åpenbart aldri vært i en barnehage før. Jeg vil påstå at til og med gullvinneren hadde hatt problemer med å gjennomføre aktivitetsnivået til et barnehagebarn om verden ble forstørret slik at hindrene og aktivitetene barna forserer og gjennomfører hadde matchet hans størrelse. Han viser rett og slett at han aldri har satt sine bein i en barnehage. Jeg får vi bare håpe at datteren Mie Lovise (1) er så heldig at hun får noen aktive dager i barnehagen etter hvert. Kanskje Olaf skifter mening...

Mye tyder på at sesongen er på hell. Nettene begynner å bli kaldere, men grafen for minimumstemperatur på værstasjonen min viser at det ennå er en stund igjen til nattefrost. Likevel gidder jeg ikke å bli overrasket av kong vinter på snarvisitt og frosne tomater så drivhuset har fått seg en vifteovn med termostat slik at jeg kan sove trygt om natta.

Det var igrunn ikke det jeg skulle skrive om da - men nå er det gjort. Formering derimot - det var temaet. Ute i jordbæråkeren er nemlig plantene godt i gang med å spre seg via utløpere. 20-30 av disse har med litt hjelp og en u-bøyd binders som festemiddel fått nytt hjem i potter. Planen er å vanne og gjødsle dem utover høsten til vinteren sier stopp for så å flytte dem inn på hylle i drivhuset der håpet er at de skal få en tidlig vår med dertil tidlig avling. Er det håp tror du? Under et et bilde av noen utvalgte.

Neste års sesong er også under planlegging og 18 sorter stort og smått står på blokka. Kommer tilbake til de seinere. I løpet av høsten/vinteren/våren har jeg imidlertid lyst til å forsøke med kunstlys innendørs. På hagepraten var det tips og råd å få rundt dette. Blant annet har jeg en chilliplante jeg godt kunne tenkt meg å flytte innendørs snart. Den har masse blomster, skudd og noen små chillier.

I følge det olympiske mottoet «Citius, Altius, Fortius» (raskere, høyere, sterkere) bør en rekke idretter fjernes fra OL. Vi fjerner rett og slett alt som har stilpoeng i relgelboka. Turn, synkronsvømming, stup, dressurridning (og all hestesport forøvrig - det bør være mennesker som utfører), kampsporter der dommere subjektivt gir poeng (antagelig alle). Alle disse idrettene gir rom for tolkning og trynefaktor. Noen vil kanskje innvende at alle idretter med dommer gjør det, og det kan jeg være enig i, men i håndball, fotball og sykling er det til syvende og sist antall mål eller beste tid som står på resultatlista.

Når vi først er i gang med å rydde opp så endrer vi reglene i skihopp også. Kun lengde teller. Det skal være regler for hva slags utstyr man får bruke, men innenfor dette er det valgfritt hvordan man kommer seg lengst. Jan Boklöv er et godt eksempel med v-stilen sin. Kulekjøring blir uten poeng eller vekk, freestyle er bye bye og det samme er snowboard halfpipe.

Eller skal vi endre mottoet til «vakrere, smidigere og mer elegant» ?

De siste to årene har jeg stort sett bakt alt brød vi har spist. Jeg har lest bøker, fulgt oppskrifter og prøvd ut masse selv. Likevel; brød er vanskelig. Eller, brød er ikke vanskelig - men å få et resultatet slik jeg ønsker - hver gang - det er vanskelig.
Idealbrødet mitt er bakt uten form, er omtrent like høyt som bredt, ganske godt stekt, luftig - gjerne med store huller, fint til halvgrovt, litt syrlig smak og litt «seig» innmat.
Resultatene blir høyst varierende. Jeg har jo en følelse av hva som skal til for at det blir bra og ikke men likevel... brødene kan bli både høye og flate, tørre/smulete og saftige og lette og tunge.
Dette er noe av det jeg har lært:
Hvetemel med sitt høye gluteninnhold er en viktig grunnstein i brødet. Glutenet er det som holder brødet sammen og gjør at gassboblene fra gjæren holder seg på plass slik at deigen hever - og ikke minst lar være å falle sammen ved den minste berøring. Glutenbindingene blir flere og sterkere jo mer man elter deigen. Rug er smakfullt, men klarer ikke å lage glutenforbindelser så med for mye rug er det lett å lage flate mursteiner. Bygg gir utmerket smak og saftig brød. En våt hvetedeig som får inn endel bygg mot slutten av elteprosessen så deigen blir fast er en ganske sikker strategi. Ikke for mye elting på bygg. Havre inneholder ikke gluten så man kan ikke bake bare av det. Lettkokt havregryn er flott å ha i deigen, men suger til seg masse fuktighet så det må man ta med i beregningen. Deiger av hvete elter jeg gjerne i 20 minutter i maskin. Tilsetter de andre melslagene jeg bruker litt seinere i elteprosessen.
Av salt bruker jeg havsalt - fordi det står i en bok. Salt hjelper visstnok glutenbindingene så deigen blir seig og fin. Salt er et konserveringsmiddel som gjør at brødet holder lenger. Jeg bruker ca 25 gram salt pr brødeig. Om gjæren kommer i direkte kontakt med saltet blir gjæren hemmet av det.
Jeg opplever at brøddeig som får heve lenge er både bedre å jobbe med og brødene smaker bedre. Har prøvd litt heving i kjøleskap i noen timer før deigen settes på benken. Det tar tid men gir ofte godt resultat.
Når det gjelder gjær er jeg usikker på om tørr- eller ferskgjær gir noen stor forskjell. Har en følelse av at ferskgjær hever litt bedre, og jeg føler det er litt mer «ekte» så jeg bruker helst det. Har også prøvd meg på surdeig. Blogget om det første surdeigsprosjektet mitt som gikk rett i dass. Seinere har jeg hatt flere surdeiger som har levd flere måneder. Det er imidlertid endel stress med surdeig fordi den har relativt kort holdbarhet slik at jeg måtte bake med den eller vedlikeholde den akkurat litt for ofte. Venter jeg for lenge lukter det ulovlig...
Det anbefales ofte at deigen skal være ganske våt og løs. Min erfaring er at jeg får de beste resultatene når deigen ikke er klissete. Klissete deig faller ofte sammen til murstein.
Brød med helkorn, store frø eller nøtter i er bare å glemme så lenge barn skal spise dem. De rynker på nesa og plukker dem ut. For grove brød er heller ingen favoritt - og dette er ikke bare basert på egne barn. Spelt har jeg ikke bakt så mye med, men det tåler mindre elting en hvete.
I motsetning til en del andre (har jeg inntrykk av) så måler jeg ingredienser med utgangspunkt i mel og ikke vann. Jeg regner ca 450gram mel pr brød. En nesten rennende blanding av hvetemel, vann og litt gjær som får stå noen timer og godgjøre seg før blandingen tilsettes når man baker gir god smak. Kefirmelk gir også god smak. En steinovn hadde vært stas.

Nå får jeg poste dette og bake ut noen baguettdeig som har fått stå en stund på kjøkkenbenken.

To måneformørkelsesbilder fra i kveld. Litt forskjell i lukkertiden.

Vi var en tur i skogen i dag, og der fant vi gode representanter for årstiden som er på vei. Kantarellene ble frest i panna og spist naturell, mens bringebær og blåbær pryder innsiden og utsiden av ostekaka som er bakt fordi Kona har sin første 29årsdag idag. Gratulerer!

Tre ukers ferie. Tre ukers vekst. HJELP!

Nå har vi kommet oss hjem fra turen og både hagen, kjøkkenhagen og drivhuset bar tydelig preg av å ha vært forlatt! God varme og vann/gjødsel fra automatikken og snill slekt som hadde overvåkende blikk hadde hatt - jeg sliter med å finne ord - enorm effekt på plantene! Tomatjungelen i drivhuset var den aller beste/verste. Her følger noen bilder med kommentarer under bildene.

Så - hva har jeg lært? Ikke for mange planter, ikke for tett, binde skikkelig opp og kutte toppen når veksten er stor nok. Tre ukers ferie går greit, men da må tap påregnes og toppene må kuttes... nevnte jeg det? (Eller - hjemmeferie er jo fint det også?)

I ettermiddag var jeg og Petter en tur ytterst på Østerøya på jakt etter motiver. Her er noe av det jeg så gjennom linsa. Kommenter gjerne.