Jeg har ikke vært så nøye på hva slags jord jeg har puttet frøene i, men i år har jeg gjort et eksperiment. Bildene over er av to tomatplanter som forhåpentligvis skal bære gule pæreformede tomater. Planta til venstre er sådd i "vanlig navnløs jord" kjøpt på et gartneri som fortalte meg at det er denne jorden de selv bruker når de sår. Planten til høyre er sådd i så- og kaktusjord. Forskjellen på jorda er lett og både se og kjenne. Sistnevnte er mye mer sandholdig og løs. Det er også åpenbart at denne jorda drenerer vannet godt, mens den vanlige jorda holder seg fuktig mye lengre og lufta har nok vanskelig for å komme seg ned til røttene.

Forskjellen på plantene er åpenbar utfra bildene - men en viktig tilleggsopplysning er at den største planta er sådd to uker etter den minste(!). Dette er en generell trend. Plantebrettet med såjord har mye større vekst og mye høyere spireprosent enn den vanlige jorda. Med andre ord: Bruk såjord!

I sesongavslutningen i fjor plasserte jeg en del nedklippede urter i den frostfrie uteboden. Temperaturen kryper ned i noen få røde grader, og utover fem timers sparepærelys daglig er det stupmørkt der. I løpet av vinteren har urtene fått en liten rasjon vann nå og da og de fleste har virket rimelig fornøyd med situasjonen. I dag har jeg tatt oreganoen inn og opp på plantebordet. Den har fått en større rasjon fuktighet, og nå er jeg spent på tilbakemeldingen i form av økte mengder pizzakrydder!

Var en tur ute i hagen i dag og sjekka status. I kjøkkenhagen, som fortsatt er dekket av en del snø, tittet denne karen opp! En purre fra i fjor! Den kjentes bra ut, men jeg lot den stå litt til. Noen som vet om purrer som blir stående over vinteren og under snøen er brukbar? For eksempel rosenkål kan jo stå ute til langt etter at frosten har satt inn. Blir spennende å smake.

I hagen har vi et kirsebærtre som har to funksjoner. Det ene er å gi en fin skyggeflekk i hagen der vi kan ha et bord. Det andre er å gi skygge for plantene i drivhuset når sola er på sitt sterkeste. I fjor ble det imidlertid for mye skygge til drivhuset, og dessuten var treet blitt alt for høyt. Treet bærer uansett et fåtall bær med litt kjøtt og mye stein.

Slike trær liker ikke så godt kraftig beskjæring og kommer nok til å få kjempevekst av pisker rett opp, men sånn får det bli. Får bare kutte etterhvert.

Bildet under skifter mellom før og etter, og drivhusplassen er rett til høyre for treet. Det som ikke synes så godt på bildet er at det består av tre stammer. Den fjerde kuttet jeg helt nede.

Det er hardt å drive forskning. I dag var jeg med en barnehage på tur og hadde med meg et lite arsenal av digitale verktøy i forbindelse med bacheloroppgaven. Litt på siden av opplegget, og KUN for voksne, hadde vi hastighetskonkuranse på rumpeakebrett. GPS'en var med på turen og for min del logget den topphastighet på 54,4 km/t. Stort gøyere blir det egentlig ikke!