Det er den tiden på året der denne bloggen fylles av bilder og video av alt som vokser og gror. Her kommer en liten bildeserie med kommentarer under bildene.

Du som hang på helt ned til bunnen kan jo også få vite at jeg i dag har skrevet under kontrakt og snart begynner som pedagogisk leder i en barnehage.

Det finnes tusenvis av spill for barn og veldig mange av disse er gratis tilgjengelig på diverse nettsider. Problemet er at de færreste dataspill er laget med tanke på barn og slik barn vil ha spillene. Årsaken er ganske enkel: En spillverden må nødvendigvis holde seg innenfor noen rammer og regler. Den som lager spillet må ha tenkt igjennom alt som skal være mulig å gjøre i spillet, og siden det koster store summer å utvikle komplekse digitale verdener lar vi barna klare seg med enklere varianter.
Se for deg et barn som leker med en pinne, noen steiner han har funnet og en leketelefon. Hvor lenge er pinnen bare en pinne? På få sekunder er pinnen blitt fiskestang og steinene er sprell levende fisker. Det kan faktisk hende at leketelefonen fortsatt er en telefon, men du kan være brennsikker på at det i barnets late-som-lek er en stemme i andre enden - og praten går! Dette er problemet med de fleste dataspill. De har stramme regler og forsøker barnet seg på en «avstikker» ved hjelp av fantasien får han raskt beskjed om at «Det var nok feil, prøv igjen!».
På hvilken måte utfordrer man barnet når en spillutvikler har laget et spill der en hest er en hest, og den skal flyttes fra a til b for å fullføre spillet. Eller du skal hjelpe en gal professor med å lage flydropps. Putter du feil ingredienser i gryta får du beskjed om at du har gjort feil og må prøve igjen. Ingenting er overlatt til barnets kreativitet og fantasi. Helt motsatt av det vi vanligvis lar barn gjøre, nemlig å utfolde seg, teste ut, sette sammen, ta fra hverandre og undersøke!

Et annet og langt kapittel om spill for barn er betjeningen av spillet. Ta for eksempel dette flydropps-spillet på nrksuper.no. En stemme forteller hvordan spillet skal spilles, og forklaringen avsluttes med «... klikk på sukkertøyet der det står spill for å gå videre». Dette spillet presenterer NRK for «de minste», men likevel forventer de at barnet skal klare å lese teksten «spill» på et sukkertøy på skjermen. Kravet om at «de minste» skal kunne lese gjelder forøvrig på flere av NRKs spill.

Her er en liten oppdatering på flaskehagen. Plantene har nå stått hermetisk lukket inni glassbollen i snart to måneder og det ser ut til å stabilisere seg inni der. Som bildet viser har et par av bladene blitt brune, men i tillegg har det kommet nye skudd.

En liten strek i regningen er at det i løpet av de siste to ukene har blitt en liten glippe mellom bollen og glasslokket. Det tettet jeg i går med store doser silikon.

Det er med en viss frykt jeg legger bacheloroppgaven min åpent ut på nett, men den har vært til vurdering og tilbakemeldingen var god så da tar jeg sjansen. Grunnen til at jeg deler den er at jeg har et håp om at den kan gi inspirasjon og kanskje litt kunnskap om digitale verktøy i barnehagen. I tillegg bør flere få øynene opp for at digitale verktøy er noe mer enn å plassere en spill-pc på avdelingen.

Oppgaven er skrevet våren 2009 som student på Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning og finnes her: Hvordan kan digitale verktøy benyttes i uterommet med barn i barnehagen?

Med eksamen like om hjørnet burde jeg kanskje sittet inne og lest, men med noen-og-tyve grader og sol må det være lov med litt fysisk arbeid - selv på en dag som denne. Det er heller ikke fritt for at det begynner å bli litt dårlig plass i vinduskarmene nå som tomatplantene har passert 60 cm høyde, melonplanta blomstrer og agurkplantenes fangarmer forsøker å holde seg fast i alt de kommer borti. Bildet viser der jeg holder på å grave for å utvide fundamentet det gamle drivhuset sto på. Planken i forgrunn og bak jordhaugen viser hvor bredt og langt den nye støpen skal være.

Se forøvrig hva jeg gjorde 1.mai i fjor....