Drivhuset i juni
Det gror godt i drivhuset og i år har jeg valgt å ikke ha så veldig mye klassiske drivhusplanter som agurk og tomat (selv om de er representert). I stedet har gir jeg god plass til mange planter som har overvintret på stua (med og uten tilleggslys), i garasjen (noe frost og uten lys) eller i kaldboden (frostfritt, men med lys).
Alle plantene på bildene inkludert sitrusplanter, fikentrær, daddel, pasjonsfrukt og jordbær, men utenom drue og en lavendel, er sådd fra frø.
Modning av varmkompost
Kompostkjeller med åpent lokk
Kompostkjeller med lokket på
I snart to år har jeg utnyttet matrester fra egen husholdning til å lage super kompostjord i en varmkompostbinge (Kompostbjørn). Tiden det tar å kompostere avhenger av flere faktorer, men når matrestene er blitt råkompost er det fortsatt en fase igjen før den er klar til bruk – nemlig modning. Uten modning blir den alt for kraftig for plantene, og denne prosessen bør du gi ca 6 måneder.
Modningen kan skje i en haug eller kasse, og det er en stor fordel om meitemarken kan komme til og arbeide. Råkomposten bør imidlertid beskyttes mot for mye regn slik at ikke næringsstoffene vaskes ut.
Vi har relativt liten tomt og her er det ingen gode plasser på til å oppbevare en haug med jord. Derfor har vi i stedet laget oss en modningskjeller. Som bildene viser har vi gravd et hull i bakken og satt nedi ei treramme med mellomrom mellom plankene. Oppå ligger det et lokk med plast på undersiden slik at vann ikke sildrer ned over jorda. På toppen av lokket legger vi singel og dermed får råkomposten ligge i fred med modningen sin uten å ta opp plass.
Kompostkjeller med singel på lokket
Vår i drivhuset
Lavendelen blomstrer
Fikentrærne skyter knopper
Det våres i drivhuset. Lavendelen blomstrer og fikentrærne får blader.
Vår….. snart.
I ettermiddag har vi fylt 175 potter med jord og frø. Sommerblomster, stauder, salat og diverse grønnsaker.
Varmkompost – første tømming
Kyllingbein forblir bein. Se i midten av jorda.
Rett før sommeren kjøpte vi oss en Kompostbjørn for å starte med varmkompostering av matavfall. Det er mange gode grunner til å varmkompostere, men den viktigste er at vi får førsteklasses næringsrik jord å bruke til planter i hage og drivhus. Siden vi tok den i bruk har alt unntatt appelsinskall blitt kastet nedi og varmen har stort sett vært veldig bra. Rett under innerlokket har vi montert et termometer slik at vi kan se temperaturen til enhver tid. Dette er veldig greit for å følge med på statusen i beholderen. Når vi gir «bjørnen» påfyll stiger temperaturen i løpet av et halvt døgn til 60-65 grader, og deretter synker den sakte men sikkert de nærmeste dagene hvis den ikke får mer. Typisk blir det rundt 40 grader i løpet av 4-5 døgn. Det finnes mange triks for å holde den gående gjennom vinteren, men foreløpig har det holdt å gi den påfyll med jevne mellomrom – dvs hver 1-3 dag.
Varmkompost må modnes før den kan brukes. Hvis man putter frø/plante i ren fersk kompost blir det kompostert det også. I dag var det duket for første tømming. Ca 1/3 av beholderen med løs og fin jord ble skuffet over i en 90 liter murerbøtte. Bøtta er nå plassert i drivhuset for å være beskyttet mot nedbør eller gnagere som kanskje kunne finne seg et tilholdssted der. Eneste bekymring er om jorda mugner inne i det litt fuktige klimaet i drivhuset. Det får i så fall bli årets læring.
Kompostjord klar til modning
Spirer
Det har begynt å spire i vinduskarmen. Det er selvsagt alt for lite lys foreløpig for de stakkars små spirene, men sånn er det å vokse opp i Norge.
Den morsomste er den lille fikentrespiren øverst til venstre. Det var like før pottene ble kastet, men så dukket den opp og reddet potensielle søstre og brødre. Eplespirene er frø som barna fant i vanlige kjøpeepler og de har spiret på en drøy uke. Paprikaene er frø fra pakke, og det samme er bifftomatene som bærer tydelig preg av å få for lite lys. Lange og tynne.
Har også tatt noen tomatplanter ut i boden der det er noen få 2-4 varmegrader og plantelys. Blir spennende å se hva som skjer med dem. Kanskje vokser de bittelitt eller bare dør.
I barnehagen har vi puttet fuglefrø (solsikkefrø) i jorda. De vokser villig – og blir lange og tynne på grunn av lysmangel. Moro læll!
-
- Et lite fikentre
-
- To små epletrær
-
- Paprika
Pasjonsfrukt, fiken og ananas i jorda
Da er nye eksperimenter i gang. I dag har jeg plukket frø fra en pasjonsfrukt, noen tørkede fikener og skjært toppen av en ananas og satt den i jorda. Se bildene med forklaring nedenfor.
[showtime]
Frøene ble plukket ut av fruktene, vasket og lagt til tørk på et tørkepapir. De sorte frøene med det fine mønsteret er pasjonsfrukt, mens de små brune er fikenfrø. Pasjonsfruktene er fra en dagligvarebutikk, og fikenfrøa er tørkede fiken pakket som julesnacks. Har to potter med fem pasjonsfrø i hver, og seks potter med masse fikenfrø. Fikenfrøene er så små at de ligger helt i jordoverflaten. Deretter ble pottene vannet lett med spruteflaske og dekket med plastfolie.
Ananasen er et spennende prosjekt. Der har jeg kuttet toppen av en butikkananas, fjernet de nederste bladene, og satt hele greia i jord og vannet. Mellom de nederste bladene er det noen små krokete røtter og de kommer enklere i kontakt med jord og vann om man fjerner noen blader. Håpet og poenget er at det skal komme nye skudd fra rota som danner en ny ananasplante.
Både ananas og pasjonsfrukt er nye prosjekter, mens fiken ble forsøkt i fjor også – uten hell. Blir spennende å se hvordan det går denne gangen.
Sukkertøy fra drivhuset
Masse små gule og røde tomater!
Vannmelonen vokser for hver dag. Nå har den fått sin egen hengekøye. (Se tidligere bilde)
Podesuksess
I fjor vår forsøkte jeg meg på poding for første gang. Et kirsebærtre med bittesmå sure bær skulle bli vert for seks greiner fra et morelltre på Nøtterøy. Etter to måneder kom det blader på to av kvistene. Vinterens strenge kulde (antar jeg) tok livet av den ene av de to, men den andre fikk både blader og blomster utpå våren i år – og i dag kunne jeg med stor stolthet høste min første morell. I overkant moro, og veldig god! Bildet viser morellen som nå er historie, sammen med et ikke helt modent kirsebær fra en annen grein på samme tre. Nåde den som går på slang og tar noen av de fire andre morellene i årets avling!
Humlebille?
Hva i all verden er dette insektet? Unga og jeg var ute i hagen og fikk øye på dette insektet. Det ser ut som en kryssning mellom bille og humle, og etter at vi hadde studert det en stund brettet det frem vingene og fløy avgårde på humlevis. De stripete "ryggplatene" var lukket sammen da vi fant den. Tips?
Humlebille?
Bilderapport fra drivhuset
Har vært en tur i drivhuset og tatt bilder. Her er resultatet:
Drivhusets ferskeste innbygger. En appelsinplante
Avokadoen rekker nesten til taket
Bifftomater
Agurkene
Som sukkertøy
Pitahayakaktusen øker stadig i omfang
Sitronplantene er 1,5 år og vokser flott denne sommeren
Min største melon hittil. Håper denne klarer seg videre!
Sommeroppdatering fra drivhuset
Videoen er tatt og lastet opp med telefonen min. Skuffende kvalitet. Får se om det går å høyne den.
Bli kvitt løvetann i plenen
Det å ha fin plen (dvs med mest gress og minst annet) krever
tålmodighet, tid og mye stell. Det finnes flere tips i den retningen. Om du ikke har tålmodighet og/eller tid kan kjemi være et alternativ. Jeg har prøvd noen forskjellige produkter, men blitt skuffet. De har vært dyre og har fungert dårlig. For en drøy måned siden forsøkte jeg Plenrens konsentrat fra Bayer Garden.
Løvetannen var i god vekst (ca en million pr kvadratmeter…) og ønsket om en gulblomstret plen var lavt. Plenrens konsentrat ble blandet ut med vann i en trykkanne med det blandingsforholdet som sto på flasken. Deretter gikk jeg frem og tilbake og dusjet fint på hele plenen. Det er viktig at det ikke blåser og det er lurt å unngå å få det på busker og prydplanter.
Etter seks uker har det knaptnok vært et eneste gult hode på plenen og det er vanskelig å finne løvetannblader. Gresset har gjenerobret plenen. Hos Felleskjøpet selger de dette for i underkant av 150,-.
Ankomst og avgang
Stilte opp videokameraet idag for å få noen nærbilder av blåmeisforeldrenes trafikk ut og inn av fuglekassa. Se videoen under:
Video: Blåmeisunger og drivhuset
Det har blitt større trafikk ut og inn av fuglekassa de siste dagene og forsiktig banking på kassa ga svar tilbake i form av sped piping. Tok med meg videokamera og kikket oppi. Sveipet en tur innom drivhuset også. Se videoen under. Etter nøye telling på videoen ser det ut til å være syv blåmeisunger i kassa.
Luftfuktighet og temperatur i drivhuset
Både luftfuktigheten og temperaturen i drivhus kan raskt stige til uønskede verdier. Miljøet i drivhuset er naturlig nok fuktig siden det går med mye vann, og en god del fordamper før plantene rekker suge vannet opp. Dessuten er det ikke slik at plantene vokser raskere jo mer varme de får. Et drivhus kan få både 30 og 40 grader på et blunk når sola står høyt på himmelen.
I mitt drivhus har jeg dessverre bare en lufteluke i taket, og når denne åpner seg (automatisk ved ca 20 grader) kolliderer kald og varm luft i åpningen og dermed blir luftsirkulasjonen dårlig. Etter to sesonger der plantene har forsøkt å fortelle meg at de har det for fuktig har jeg laget et luftesystem jeg håper vil bøte på problemet. Under ser du et par bilder – det øverste er på innsiden og det nederste på utsiden av drivhuset.
I boden hadde jeg liggende en lukeåpner som ikke var i bruk. Denne har jeg montert helt nede ved gulvet der jeg har laget en åpning i treramma. Når temperaturen stiger og takluka åpnes vil denne luka også åpne. Dermed vil kjøligere og tørrere luft strømme inn nede, mens den varme og fuktige luften vil stige ut gjennom takluka. Når temperaturen har sunket til rundt 20 grader vil den av lukene som opplever "kulden" først lukke seg automatisk. Håper å kunne se god effekt av dette denne sesongen.
Lufteluke ved gulvet for bedre luftsirkulasjon
Drivhussesongen 2010 igang
I dag var det rett og slett ikke mulig å vente lenger. Varmen er skrudd på og plantene er flyttet ut. Tok en sveip med videokameraet.
Ringblomst
I forrige post med film fortalte jeg om eksprimentet med det nye plantelyset mitt. Nå, 7 uker etter at frøene kom i jorda, er en ringblomst sprunget ut.
Ringblomst
Plantelys
For seks uker siden, på årets mørkeste tid, sådde jeg noen sommerblomster, paprika, salat og tomat for å teste det nye plantelyset mitt. Det er et lysarmatur med to vanlige T5 lysrør på 49W hver. Utviklingen disse seks ukene har vært enorm, og både ringblomst og tomatplantene har fått blomsterknopper allerede. Plantene er sådd i små potter med så- og kaktusjord. Etter to-tre uker fikk spirene næring i vannet.
Ni timers vekst
Sist helg sådde jeg noen sommerblomster, tomater og paprika. Mest for å teste det nye plantelyset mitt. Det nytter ikke å stresse når man driver med planter. Det går ikke så fort. Men det går an å late som. I dag plasserte jeg kameraet ved spirene og tok noen bilder igjennom dagen. Slik ble det.
Årets siste frø i jorda
I motsetning til i fjor trodde at jeg skulle klare meg til over nyttår før jeg satt frø i jorda, men slik gikk det ikke.
I vinter har jeg et lite fikentre til overvintring som jeg adopterte fra pappa i høst, og i dag fikk jeg øye på ferske fiken i butikken. Mer skulle det ikke til før jeg måtte innom et gartneri å kjøpe sesongens første ladning med såjord. Nå er frøene plukket ut og satt i fire små potter.
God hjelp til å fylle pottene
Fire minidrivhus i vinduskarmen
Tomme fikenskall poserer på tastaturet…
Rosenkål
Det var ikke alt fra sist vekstsesong som ble en ubetinget suksess. Blant de mindre vellykkede var rosenkålen. Planen var å servere hjemmedyrket rosenkål til kalkunen, men en liten titt på bildet antyder nok at det kan bli litt lite. Rosenkålene ble "høstet" idag og var mellom to og fire cm i diameter.
Om rosenkålprosjektet hadde båret frukter (les: kål) så hadde det vært helt greit å høste den så seint som nå på tross av kulden som har vært. Rosenkål tåler nemlig frost. Nytt forsøk i 2010!
Knøttsmå rosenkål – egner seg ikke sammen med kalkun
Innpakning
Etter forrige vinters traumatiske opplevelse har jeg gjort litt bedre forarbeide før årets vinterstormer. Det nye huset er bygget for å tåle mye vind og store snømengder, men det kan ikke skade med litt ekstra innpakning. Inne i huset har tre av plantene fått litt ekstra isolasjon rundt potta. Det er en ekte kastanje, et valnøttre og en kiwiplante. I månedsskiftet februar/mars tenker jeg å ta av frakken igjen.
