Masse små gule og røde tomater!

Vannmelonen vokser for hver dag. Nå har den fått sin egen hengekøye. (Se tidligere bilde)

I fjor vår forsøkte jeg meg på poding for første gang. Et kirsebærtre med bittesmå sure bær skulle bli vert for seks greiner fra et morelltre på Nøtterøy. Etter to måneder kom det blader på to av kvistene. Vinterens strenge kulde (antar jeg) tok livet av den ene av de to, men den andre fikk både blader og blomster utpå våren i år - og i dag kunne jeg med stor stolthet høste min første morell. I overkant moro, og veldig god! Bildet viser morellen som nå er historie, sammen med et ikke helt modent kirsebær fra en annen grein på samme tre. Nåde den som går på slang og tar noen av de fire andre morellene i årets avling!

Hva i all verden er dette insektet? Unga og jeg var ute i hagen og fikk øye på dette insektet. Det ser ut som en kryssning mellom bille og humle, og etter at vi hadde studert det en stund brettet det frem vingene og fløy avgårde på humlevis. De stripete "ryggplatene" var lukket sammen da vi fant den. Tips?

 
Humlebille?

Har vært en tur i drivhuset og tatt bilder. Her er resultatet:

Drivhusets ferskeste innbygger. En appelsinplante

Avokadoen rekker nesten til taket

Bifftomater

Agurkene

Som sukkertøy

Pitahayakaktusen øker stadig i omfang

Sitronplantene er 1,5 år og vokser flott denne sommeren

Min største melon hittil. Håper denne klarer seg videre!

Videoen er tatt og lastet opp med telefonen min. Skuffende kvalitet. Får se om det går å høyne den.

Det å ha fin plen (dvs med mest gress og minst annet) krever

tålmodighet, tid og mye stell. Det finnes flere tips i den retningen. Om du ikke har tålmodighet og/eller tid kan kjemi være et alternativ. Jeg har prøvd noen forskjellige produkter, men blitt skuffet. De har vært dyre og har fungert dårlig. For en drøy måned siden forsøkte jeg Plenrens konsentrat fra Bayer Garden. Løvetannen var i god vekst (ca en million pr kvadratmeter...) og ønsket om en gulblomstret plen var lavt. Plenrens konsentrat ble blandet ut med vann i en trykkanne med det blandingsforholdet som sto på flasken. Deretter gikk jeg frem og tilbake og dusjet fint på hele plenen. Det er viktig at det ikke blåser og det er lurt å unngå å få det på busker og prydplanter.

Etter seks uker har det knaptnok vært et eneste gult hode på plenen og det er vanskelig å finne løvetannblader. Gresset har gjenerobret plenen. Hos Felleskjøpet selger de dette for i underkant av 150,-.

Stilte opp videokameraet idag for å få noen nærbilder av blåmeisforeldrenes trafikk ut og inn av fuglekassa. Se videoen under:

Det har blitt større trafikk ut og inn av fuglekassa de siste dagene og forsiktig banking på kassa ga svar tilbake i form av sped piping. Tok med meg videokamera og kikket oppi. Sveipet en tur innom drivhuset også. Se videoen under. Etter nøye telling på videoen ser det ut til å være syv blåmeisunger i kassa.

Både luftfuktigheten og temperaturen i drivhus kan raskt stige til uønskede verdier. Miljøet i drivhuset er naturlig nok fuktig siden det går med mye vann, og en god del fordamper før plantene rekker suge vannet opp. Dessuten er det ikke slik at plantene vokser raskere jo mer varme de får. Et drivhus kan få både 30 og 40 grader på et blunk når sola står høyt på himmelen.

I mitt drivhus har jeg dessverre bare en lufteluke i taket, og når denne åpner seg (automatisk ved ca 20 grader) kolliderer kald og varm luft i åpningen og dermed blir luftsirkulasjonen dårlig. Etter to sesonger der plantene har forsøkt å fortelle meg at de har det for fuktig har jeg laget et luftesystem jeg håper vil bøte på problemet. Under ser du et par bilder - det øverste er på innsiden og det nederste på utsiden av drivhuset.

I boden hadde jeg liggende en lukeåpner som ikke var i bruk. Denne har jeg montert helt nede ved gulvet der jeg har laget en åpning i treramma. Når temperaturen stiger og takluka åpnes vil denne luka også åpne. Dermed vil kjøligere og tørrere luft strømme inn nede, mens den varme og fuktige luften vil stige ut gjennom takluka. Når temperaturen har sunket til rundt 20 grader vil den av lukene som opplever "kulden" først lukke seg automatisk. Håper å kunne se god effekt av dette denne sesongen.

Lufteluke ved gulvet for bedre luftsirkulasjon

I dag var det rett og slett ikke mulig å vente lenger. Varmen er skrudd på og plantene er flyttet ut. Tok en sveip med videokameraet.

I forrige post med film fortalte jeg om eksprimentet med det nye plantelyset mitt. Nå, 7 uker etter at frøene kom i jorda, er en ringblomst sprunget ut.

Ringblomst

For seks uker siden, på årets mørkeste tid, sådde jeg noen sommerblomster, paprika, salat og tomat for å teste det nye plantelyset mitt. Det er et lysarmatur med to vanlige T5 lysrør på 49W hver. Utviklingen disse seks ukene har vært enorm, og både ringblomst og tomatplantene har fått blomsterknopper allerede. Plantene er sådd i små potter med så- og kaktusjord. Etter to-tre uker fikk spirene næring i vannet.

Sist helg sådde jeg noen sommerblomster, tomater og paprika. Mest for å teste det nye plantelyset mitt. Det nytter ikke å stresse når man driver med planter. Det går ikke så fort. Men det går an å late som. I dag plasserte jeg kameraet ved spirene og tok noen bilder igjennom dagen. Slik ble det.

I motsetning til i fjor trodde at jeg skulle klare meg til over nyttår før jeg satt frø i jorda, men slik gikk det ikke.
I vinter har jeg et lite fikentre til overvintring som jeg adopterte fra pappa i høst, og i dag fikk jeg øye på ferske fiken i butikken. Mer skulle det ikke til før jeg måtte innom et gartneri å kjøpe sesongens første ladning med såjord. Nå er frøene plukket ut og satt i fire små potter.

God hjelp til å fylle pottene


Fire minidrivhus i vinduskarmen


Tomme fikenskall poserer på tastaturet...

Det var ikke alt fra sist vekstsesong som ble en ubetinget suksess. Blant de mindre vellykkede var rosenkålen. Planen var å servere hjemmedyrket rosenkål til kalkunen, men en liten titt på bildet antyder nok at det kan bli litt lite. Rosenkålene ble "høstet" idag og var mellom to og fire cm i diameter.
Om rosenkålprosjektet hadde båret frukter (les: kål) så hadde det vært helt greit å høste den så seint som nå på tross av kulden som har vært. Rosenkål tåler nemlig frost. Nytt forsøk i 2010!

Knøttsmå rosenkål - egner seg ikke sammen med kalkun

Etter forrige vinters traumatiske opplevelse har jeg gjort litt bedre forarbeide før årets vinterstormer. Det nye huset er bygget for å tåle mye vind og store snømengder, men det kan ikke skade med litt ekstra innpakning. Inne i huset har tre av plantene fått litt ekstra isolasjon rundt potta. Det er en ekte kastanje, et valnøttre og en kiwiplante. I månedsskiftet februar/mars tenker jeg å ta av frakken igjen.

Her kommer en liten oppdatering på en av drivhusets overraskelser denne sesongen. Pitahayaene som jeg skrev om i juni har virkelig vokst! Den lengste kaktusstilken (er det det det kalles?) er nå over 10 cm lang og de ser ikke ut til å mislike stuemiljøet. De var også noen av de siste som kom inn og fikk oppleve netter ned mot frysepunktet. Klikk på bildet for å se mer.

I dag har jeg avsluttet drivhussesongen. De siste tomatene er høstet, plantene er kastet ut, og huset er spylt og vasket. De eneste som er igjen er tre små trær - et seljetre, et ekte kastanjetre og et valnøttre - og en kiwiplante. Disse skal jeg forsøke å overvintre der ute. Tok opp en liten videosnutt etter at jobben var gjort.

Vedlegg: sesongavslutning09
Kommentarer(0) - Tilbaketråkk - Permalink

En kiwano

I begynnelsen av mai sådde jeg noen kiwano-steiner som jeg plukket ut av en kiwano kjøpt i butikk. Noen få uker etter var den begynt å bli en pen plante og den siste måneden har den hatt eventyrlig vekst og til slutt satt masse blomster. På en av blomstene fant jeg med stor entusiasme et kiwanokart! Det hadde vært veldig moro om den ville bli stor og moden!

Kiwanoplanten og blomsten er nesten identisk med en agurkplante. Litt mindre blader kanskje, men ellers veldig lik. På det nederste bildet er den i midten i den hvite kassen og høyest opp mot taket. Om noen har erfaring med denne planten så kom gjerne med tips! Foreløpig har jeg kuttet noen utløpere, men kanskje burde jeg tatt flere for å la den bruke energien på fruktdannelse?

Var ute og ordnet litt i drivhuset da jeg fikk øye på disse to karene. Fra en blomst skal det bare bli en tomat, men her ser det jammen ut til at det har vært gjort et forsøk på to. Siden de er mørke regner jeg nesten med at de ikke blir noe av. Kort tid etterpå så jeg de to på det nederste bildet. Om dette er to tomater fra samme blomst eller en tomat med utvekst vet jeg ikke. Det er uansett en dugelig nese!

Det har vært en lærerik vekstsesong hittil. Jordbærene har hatt det alt for varmt i drivhuset, mens både tomat, agurk og vannmelon har strevd med overvanning og for høy luftfuktighet i kalde nedbørsperioder mens det har vært tørke når varmen har vært sterk. Litt gjeting av det automatiske vanningsanlegget er altså nødvendig. Mer jord pr plante gir større tåleevne for variasjoner og i mine 7 liters IKEA-bokser har jeg to tomat-/agurk-/osv-planter pr boks. Det går helt fint under stabile forhold hvor jeg får stilt inn en fast mengde gjødsel og vann. Ved variasjoner er de altså mer utsatt for omsorgssvikt.

Ellers har innhøstingen vært god til nå. I fjor hadde jeg første tomatblomst på St. Hans og første kart 1.juli. I år spiste jeg min første røde mellom disse to datoene. Agurker har det også blitt, mens vannmelonen svikter totalt.

Under følger en videorapport fra drivhuset.

Vedlegg: drivhuset_9_juli
Kommentarer(1) - Tilbaketråkk - Permalink

I begynnelsen av mai impulskjøpte vi en frukt som heter pitahaya. Vi hadde aldri sett den før, men den lå sammen med en del andre eksotiske kamerater. Inni var det masse små steiner, og tre av dem ble satt i jorda. Få dager etter dukket det opp grønne spirer. Nå, en drøy måned etter har spiren blitt til karen på bildet. Frukt.no omtaler pitahayaen slik:

Mens vi går her å venter på en fødsel oppdaget jeg at det er skjedd en aldri så liten fødsel, eller kanskje jeg skal kalle det adopsjon, i kirsebærtreet! For snart to måneder siden hadde jeg med en del podekvister fra en trivelig kar på Nøtterøy, og seks av dem ble forsøkt podet på kirsebærtreet i hagen. Hverken tidspunk eller kvister var optimalt. Likevel - i dag når jeg var ute for å se etter kirsebærkart fikk jeg øye på bladskudd på en to av de seks kvistene! Intet mindre enn en liten sensasjon i mine øyne! Veldig moro!

Under er diverse bilder tatt i hagen og drivhuset i dag. Bildene viser øverst fra venstre: kirsebær, kiwano, liten gul tomat og bifftomater, pæretomat, drivhuset sett fra døra, melon og tommel, melon, lilla og grønn basilikum, hylle med jordbær, drivhuset sett inn gjennom vinduet, sitronplante + +, agurk og finger, sitronplante. Klikk på bildene for større utgaver.

Det er den tiden på året der denne bloggen fylles av bilder og video av alt som vokser og gror. Her kommer en liten bildeserie med kommentarer under bildene.

Du som hang på helt ned til bunnen kan jo også få vite at jeg i dag har skrevet under kontrakt og snart begynner som pedagogisk leder i en barnehage.

Her er en liten oppdatering på flaskehagen. Plantene har nå stått hermetisk lukket inni glassbollen i snart to måneder og det ser ut til å stabilisere seg inni der. Som bildet viser har et par av bladene blitt brune, men i tillegg har det kommet nye skudd.

En liten strek i regningen er at det i løpet av de siste to ukene har blitt en liten glippe mellom bollen og glasslokket. Det tettet jeg i går med store doser silikon.

Med eksamen like om hjørnet burde jeg kanskje sittet inne og lest, men med noen-og-tyve grader og sol må det være lov med litt fysisk arbeid - selv på en dag som denne. Det er heller ikke fritt for at det begynner å bli litt dårlig plass i vinduskarmene nå som tomatplantene har passert 60 cm høyde, melonplanta blomstrer og agurkplantenes fangarmer forsøker å holde seg fast i alt de kommer borti. Bildet viser der jeg holder på å grave for å utvide fundamentet det gamle drivhuset sto på. Planken i forgrunn og bak jordhaugen viser hvor bredt og langt den nye støpen skal være.

Se forøvrig hva jeg gjorde 1.mai i fjor....

Her følger en liten rapport fra vinduskarmene. Med ca en måned til utflytting i drivhus har nok en del planter kommet noen hakk for langt.

Over til venstre er blomsterknopper på tomattypen 100's and 1000's. Til høyre er en blomst på russisk vannmelon.

Begge knoppene over er russisk vannmelon. Den ene knoppen (til venstre) har imidlertid en kule på stilken under knoppen. Er dette anlegget til en melon tro? Hunblomst?

Over til venstre er en agurkplante som har det alt for travelt med å blomstre. Selv om den bare er 10-15cm høy har den mange blomster. Bladene er ganske lyse, så denne planta tror jeg ikke det blir stort av. Til høyre er en sitronplante sådd av en sitronstein i en kjøpesitron. Den har to stammer fra samme stein og ble sådd 11.desember.

Over til venstre har en dvergsukkerertplante allerede fått seg en belg. Til høyre blomstrer en tomatplante som ble sådd samme dag som sitronen. Det samme ble avokadoplanta under.

I dag har jeg forsøkt meg på poding for første gang. I påska klippet jeg med meg en del kvister hos en kamerat på Nøtterøy. Han har morelltrær med med drømmebær, mens vårt tre bærer et fåtall steiner med morellfarget skall på. Kvistene ble lagt i fuktig avispapir og oppbevart kjølig fra klipping til poding. Det er nok en viss fare for at podingen skjedde litt seint for knoppene på kvistene er veldig store. Spennende blir det uansett å se om noen av de seks nye kvistene finner seg til rette.

I slutten av august satt jeg utløpere fra jordbærplantene i potter. Planen var å sette dem inn i drivhuset slik at de skulle få seg en tidlig vår - og tidlige jordbær til meg. Imidlertid kræsja drivhuset midtvinters, og det nye er ikke ferdig bygget ennå. Derfor har pottene fått hedersplassen i solveggen i stedet. Der skal de få stå å kose seg til de eventuelt flytter inn i drivhuset når det er oppe. 38 fine planter!

I dag har vi laget et lukket økosystem (flaskehage) i naturfag på høgskolen. Det er fascinerende saker! Det går ut på at man tar en beholder - ofte en vinballong - som man planter en plante eller fler i. Deretter tetter man åpningen og lar planten(e) leve sitt eget isolerte liv. Det eneste man tilfører er lys. Vannet inni beholderen resirkuleres og det samme skjer med næringsstoffene. Når noe av planta dør pga mangel på næring blir denne plantedelen næring til resten av planta. Sånn holder det lukkede økosystemet på til noe går galt. På Vitensenteret i Trondheim har de et slikt økosystem som har levd sitt eget liv siden 2002.

Beholderen vi brukte var et fiskebolleakvarium. I bunnen fylte vi lecakuler for å drenere vannet.

Oppå lecakulene la vi et lag jord som vi plantet plantene i. Jorda var litt våt, men vi helte oppi litt ekstra. Oppå jorda strødde vi knust grillkull som motvirker muggdannelse.

Til sist la vi nedi en laminert lapp med dagens dato og hvem som hadde laget flaskehagen. Deretter la vi på et lokk som vi limte fast med silikon.

Jeg har ikke vært så nøye på hva slags jord jeg har puttet frøene i, men i år har jeg gjort et eksperiment. Bildene over er av to tomatplanter som forhåpentligvis skal bære gule pæreformede tomater. Planta til venstre er sådd i "vanlig navnløs jord" kjøpt på et gartneri som fortalte meg at det er denne jorden de selv bruker når de sår. Planten til høyre er sådd i så- og kaktusjord. Forskjellen på jorda er lett og både se og kjenne. Sistnevnte er mye mer sandholdig og løs. Det er også åpenbart at denne jorda drenerer vannet godt, mens den vanlige jorda holder seg fuktig mye lengre og lufta har nok vanskelig for å komme seg ned til røttene.

Forskjellen på plantene er åpenbar utfra bildene - men en viktig tilleggsopplysning er at den største planta er sådd to uker etter den minste(!). Dette er en generell trend. Plantebrettet med såjord har mye større vekst og mye høyere spireprosent enn den vanlige jorda. Med andre ord: Bruk såjord!

I sesongavslutningen i fjor plasserte jeg en del nedklippede urter i den frostfrie uteboden. Temperaturen kryper ned i noen få røde grader, og utover fem timers sparepærelys daglig er det stupmørkt der. I løpet av vinteren har urtene fått en liten rasjon vann nå og da og de fleste har virket rimelig fornøyd med situasjonen. I dag har jeg tatt oreganoen inn og opp på plantebordet. Den har fått en større rasjon fuktighet, og nå er jeg spent på tilbakemeldingen i form av økte mengder pizzakrydder!

Var en tur ute i hagen i dag og sjekka status. I kjøkkenhagen, som fortsatt er dekket av en del snø, tittet denne karen opp! En purre fra i fjor! Den kjentes bra ut, men jeg lot den stå litt til. Noen som vet om purrer som blir stående over vinteren og under snøen er brukbar? For eksempel rosenkål kan jo stå ute til langt etter at frosten har satt inn. Blir spennende å smake.

I hagen har vi et kirsebærtre som har to funksjoner. Det ene er å gi en fin skyggeflekk i hagen der vi kan ha et bord. Det andre er å gi skygge for plantene i drivhuset når sola er på sitt sterkeste. I fjor ble det imidlertid for mye skygge til drivhuset, og dessuten var treet blitt alt for høyt. Treet bærer uansett et fåtall bær med litt kjøtt og mye stein.

Slike trær liker ikke så godt kraftig beskjæring og kommer nok til å få kjempevekst av pisker rett opp, men sånn får det bli. Får bare kutte etterhvert.

Bildet under skifter mellom før og etter, og drivhusplassen er rett til høyre for treet. Det som ikke synes så godt på bildet er at det består av tre stammer. Den fjerde kuttet jeg helt nede.

Endelig er hobbygartnersesongen skikkelig i gang! I går kveld, med gullrekka i bakgrunnen, fylte vi nitti små potter med jord - i første omgang. Det blir nok alt for mange planter, men det kan jo tenkes at noen vil ha hvis vi har til overs?
Frøene kommer fra flere forskjellige leverandører, og de sist ankomne dumpet ned i postkassen fra heirloom.no i går - kun 36 timer etter at jeg trykte «bestill»-knappen. Raskt! Fra Heirloom har jeg bestilt flere tomatsorter, noen urter og russisk vannmelon(!).
Inntil jeg fant denne nettbutikken var jeg ukjent med begrepet Heirloom:

Anbefaler en tur innom nettsiden til denne heirloom-frøleverandøren!

Da har jeg bestemt meg for at det er nok lukket testing og ønsker å slippe inn alle som ønsker å føre såliste på nett. Tjenesten heter Spira, er selvsagt gratis og lar deg gjøre følgende:

- Registrere planter med sort, botanisk navn og norsk navn.
- Registrere datoer for Sådd, Spiret, Priklet, Blomstret, Bestøvet, Satt frukt og Høstet.
- Registrere såsted og skrive en fritekstkommentar til hele linja.
- Legge inn bilde(r) av planta.
- Integrere hele sålista på egen nettside/blogg ved hjelp av en linje med kode.
- Linke til en "offentlig"/åpen side med fullstendig såliste.
- Velge at en/noen/alle linjene i sålista ikke skal være tilgjengelig for andre enn seg selv.

Et håp er at det etterhvert skal bli så mye data på Spira at alle kan få tilgang til statistikk for de forskjellige plantene. Hvor lang tid tar det fra såing til spire og fra spire til blomst?

Jeg tenkte å lage en såliste på nett, men det tok litt av og "plutselig" hadde jeg designet og laget en tjeneste der alle interesserte kan føre såliste med milepæler for plantene sine. I tillegg kan sålista integreres i egen nettside/blogg.

Foreløpig er tjenesten kun tilgjengelig for inviterte brukere, men er du interessert så ta kontakt så skal jeg sende deg link. En bivirkning av at mange fører såliste i samme system er at vi etterhvert kan få ut litt statistikk på hvor lang tid det f.eks. tar fra en plantetype spirer til den blomstrer.

Dette var det triste synet som møtte meg i dag tidlig. Etter at brøytebilen knuste den ene veggen for noen dager siden ble huset mye mindre avstivet og stabilt og fungerte i tillegg som et seil når vinden kom fra sør i liten storm styrke (21,8 m/s). Nye glass var bestilt, men disse er nå avbestilt... Drivhuset burde nok vært skrudd fast i treramma, men i stedet hadde jeg plassert noen bolter på innsiden som skulle gjøre at det ikke kunne skli av. Jeg hadde ikke tatt med i beregningen at det kunne bli løftet av.

Drivhuset er nok dessverre totalvrak. Mange profiler er bøyd og det meste av glasset er knust etter herjingene. Delene som er i orden får tjene som reservedeler til de nye huset. For nytt hus blir det! Det jeg må vurdere er bedre festing og om jeg skal gå for polykarbonat (plast) i stedet for glass. Hvordan plastplater vil tåle liten storm vet jeg ikke så jeg får spørre litt på Hagegal-forumet. Glasset og huset hadde nok tålt påkjenningene om det ikke hadde vært for at den ene veggen var borte.

Råd, tips og trøst mottas med takk! :-)

I alle fall ikke de som kom opp av jorda for noen dager siden. Nå ser de ut som på bildet under - lange, tynne og søkende etter lys. Om dagen strekker de seg mot vinduet, og ellers inn i rommet. Å så solsikker når året er på sitt aller mørkeste var nok ingen knallidé, men det er jo ikke så farlig å prøve å feile litt. Har råd til å kaste bort 8-10 solsikkefrø.

Det er lenge til våren. I løpet av siste døgn har jeg registrert den laveste temperaturen (-17,6) og den laveste snittemperaturen både dag (-14,1) og natt (-16,3) siden jeg monterte værstasjonen sommeren 2007. Likevel begynner det å krible etter å få frø i jorda - og hva er egentlig problemet med det? Ikkeno! Det er jo bare å fylle potter med jord å putte frø nedi. I dag har jeg plassert syv potter i vinduskarmen. I to av dem er det avokado, i to andre er det sitron, og de tre siste inneholder tomat. Om tomatene noen gang blir planter som gir tomater tviler jeg litt på. Antagelig vil plantene få for lite lys og bli lange og tynne. Sitron og avokado har jeg aldri forsøkt så det blir spennende.

Tross dystre spådommer har chillibusken som flyttet inn klart seg fint. Den siste tiden har den hatt en ny runde blomster jammen blir det nye chillier også! Hva skal man egentlig med juletre når man har busker som pynter seg selv? Så går vi rundt om en chilli-i-busk, chilli-i-busk, chilli-i-busk...

Under er et bildet av isroser på drivhusglasset.

Som bildet jeg postet igår (til høyre) viser har vinteren overtatt hagen og drivhuset. Glasset i tak og vegger er 4mm tykt - og hvor mye tåler egentlig 4mm glass? Med nullføre og masse tung og våt snø begynte jeg å bli litt bekymret for bæreevnen. Siden døren var fullstendig fastfrosset, lurte jeg ut en glassrute i veggen og heiste inn en vifteovn. Etter to timer var resultatet som bildet under viser. Nå lar jeg ovnen stå der inne så jeg kan koble den til ved behov.

I løpet av de to timene ble det faktisk hele 20 grader der inne. Litt dyrt å holde den temperaturen kanskje... :-)

Som tidligere fortalt (og fortalt) har det vært kaldt i natt og i dag, og nå var det på tide å tømme drivhuset for siste rest. Masse umodne tomater og et par purre. Innesesongen startet 4.april, og i løpet av våren ble drivhuset ble bygget. Det har vært i drift siden 7.mai. Er veldig fornøyd med å kunne holde på til slutten av oktober!

Nå trenger jeg tips; hva kan man bruke umodne, grønne tomater til? Har en del vanlige og en del cherry.

Som tidligere nevnt har jeg et par prosjekter/eksperimenter på gang. Dvs tre - chillien på stua lever i beste velgående og bærer drøssevis av grønne chilli. De to andre prosjektene foregår i hver sin bod og med varierende lysforhold og temperatur - inne i boden med varmtvannstank og dermed god temperatur og 14 timers plantelys, og i uteboden er det noen plussgrader gjennom vinteren og 5 timers sparepærelys tilsvarende 100W.

På bildet under er en tomatplante som i løpet av noen få uker har stukket seg masse! Den var i utgangspunktet et tyvskudd på rundt 10cm. At den har blitt så lang og tynn tyder på at den trives i varmen og med vannet, men at lyskilden ikke klarer å levere nok. Etter dette bildet ble tatt har den flyttet ut i den kalde boden, men det blir nok ikke noe greie på denne. Inne i boden er det nå en basillikumplante og en isbergsalat som er flyttet inn fra drivhuset. Lampa er flyttet noen hakk ned igjen etter at tomatplanta er borte.

Tips og råd mottas med takk i kommentarfeltet!

I dag har jeg hatt en ryddings i drivhuset. Vanningsanlegget er koblet ned og vasket, en del planterester er kastet og noe er satt innendørs. Har et par innendørsprosjekter - det ene i en varm bod med 14 timer lys i døgnet og det andre i en kald bod med 5 timer lys. Skal ta noen bilder og skrive mer om dette seinere.

Det som står igjen i drivhuset nå er masse modnende tomater, litt salat og noen purrer. I tillegg er det to drueplanter der som er plantet i hull i gulvet i drivhuset.

På forespørsel dro vi ut for å plukke Tindvedbær idag.

I dag kom to lamper i posten og dermed fikk de fire chilliplantene som har holdt til i et soddspann i drivhuset lov å flytte innendørs. Er spent på om og hvor lenge de vil trives på sin nye plass. Plantene har masse skudd, blomster og anslagsvis 20 chillier, men enkelte netter begynner å bli litt kjølige ute.

Den andre lampa skal brukes til et tomatekspriment i høst/vinter og utpå seinvinter/tidligvår blir oppgaven å lyse på små spirer innendørs.

Mye tyder på at sesongen er på hell. Nettene begynner å bli kaldere, men grafen for minimumstemperatur på værstasjonen min viser at det ennå er en stund igjen til nattefrost. Likevel gidder jeg ikke å bli overrasket av kong vinter på snarvisitt og frosne tomater så drivhuset har fått seg en vifteovn med termostat slik at jeg kan sove trygt om natta.

Det var igrunn ikke det jeg skulle skrive om da - men nå er det gjort. Formering derimot - det var temaet. Ute i jordbæråkeren er nemlig plantene godt i gang med å spre seg via utløpere. 20-30 av disse har med litt hjelp og en u-bøyd binders som festemiddel fått nytt hjem i potter. Planen er å vanne og gjødsle dem utover høsten til vinteren sier stopp for så å flytte dem inn på hylle i drivhuset der håpet er at de skal få en tidlig vår med dertil tidlig avling. Er det håp tror du? Under et et bilde av noen utvalgte.

Neste års sesong er også under planlegging og 18 sorter stort og smått står på blokka. Kommer tilbake til de seinere. I løpet av høsten/vinteren/våren har jeg imidlertid lyst til å forsøke med kunstlys innendørs. På hagepraten var det tips og råd å få rundt dette. Blant annet har jeg en chilliplante jeg godt kunne tenkt meg å flytte innendørs snart. Den har masse blomster, skudd og noen små chillier.

Tre ukers ferie. Tre ukers vekst. HJELP!

Nå har vi kommet oss hjem fra turen og både hagen, kjøkkenhagen og drivhuset bar tydelig preg av å ha vært forlatt! God varme og vann/gjødsel fra automatikken og snill slekt som hadde overvåkende blikk hadde hatt - jeg sliter med å finne ord - enorm effekt på plantene! Tomatjungelen i drivhuset var den aller beste/verste. Her følger noen bilder med kommentarer under bildene.

Så - hva har jeg lært? Ikke for mange planter, ikke for tett, binde skikkelig opp og kutte toppen når veksten er stor nok. Tre ukers ferie går greit, men da må tap påregnes og toppene må kuttes... nevnte jeg det? (Eller - hjemmeferie er jo fint det også?)

Drivhuset har stått så og si uten tilsyn siden vi dro hjemmefra for to og en halv uke siden. Hydromat har hatt eneansvaret, noe som har bekymret litt fordi jeg opplever at den "henger seg opp" av og til. Det som skjer (for de som kjenner systemet) er at hevertfunksjonen stoppes av at det tilførte vannet bare renner over kanten i tilførselsslangen (ikke beholderkanten) i stedet for å dra med seg resten av beholderen. Dette fører til et jevnt og mye lavere trykk i systemet, som igjen fører til ugjevn vanning ved at de mateslangene som krever minst trykk for å dryppe drypper hele tiden, mens de som krever mer trykk stopper opp.

I det rekordvarme været som har vært i det siste har det selvsagt uansett vært en fare for uttørring, så de siste dagene har snille Svigerinne og Svigermor vært innom for å gi litt ekstra til eventuelle trengende. Spesielt tomatplantene hadde behov utover det Hydromat leverte. Agurkplantene har derimot ikke lidd noen nød - som vel vises på mms-bildet jeg fikk tilsendt i går kveld! Når jeg dro vil jeg anslå at denne agurken var 6-7 cm lang og 3 cm i diameter... Koppen som står ved siden av for å vise størrelsen er 11 cm høy og 8,5 cm i diameter.
Det spørs nok likevel om den kan konkurrere med Maritas kjempe.

Fikk et spørsmål på e-post om jeg kunne ta noen bilder av hvordan jeg beskjærer tomatplantene. Hvordan og hvor mye har blitt diskutert litt her og her, og jeg har forsøkt å ta noen bilder. Petersen (1981) skriver

Med sideskudd mener han tyver i teksten over. Det vises på en illustrasjon i boka. Tyvene/sideskuddene vokser ut i hjørnet mellom hovedstammen og bladene. Jeg har ikke fulgt det som beskrives over. I stedet har jeg klippet ca halvparten av lange blader, og endel tupper av yngre/kortere blader. Det er kanskje litt vanskelig å se kuttene under, men det var ikke så lett å ta gode bilder i jungelen...

Kom gjerne med dine tips!

I dag tok jeg med meg videokameraet en tur ut i drivhuset. Bli med på en liten guidet tur. Dette første året med drivhus har vært og er et prøve- og feileår. Jeg har forsøkt 20-ognoe sorter og forskjellig type behandling av dem. Kommentarer, tips eller spørsmål er ytterst velkomne i kommentarfeltet under!

Vedlegg: drivhus
Kommentarer(9) - Tilbaketråkk - Permalink

Her kommer en liten quiz fra drivhuset. De to første plantene har fått blomster og jeg lurer naturligvis på om du vet hva jeg kan spise om de utvikler seg slik jeg ønsker...?

(Pappa: du får ikke svare! ;-))

Her kommer en oppdatering fra drivhuset. Det vokser og gror - noe bedre enn annet. Jeg hadde en opptelling og fant ut at jeg har 22 sorter spiselige vekster i jorda nå, og av de er det fire jeg ikke har hilst på ennå. Dette første året med drivhus blir et prøveår, og alle sortene får tilnærmet lik behandling (jordtype, vanning, gjødsel, sol/skygge...). Jo mer jeg leser i bøker og på nett, jo mer er det å passe på for å få godt resultat. Planen er å notere erfaringene fra i år og forbedre neste år. Dette med gjødsel skulle jeg absolutt hatt litt tips om. Hva er bra og hva er nok? (... og hva er for mye?) Fikk tak i en flytende gjødsel som jeg blander i vanne-vannet en gang i uka. Dagens prosjekt har vært å binde opp tomat- og agurkplanter som så ut til å trenge litt støtte. Flere kommentarer under hvert bilde.
Legg også merke til at du finner en overskrift med "Kategorier" et sted på siden her. I skrivende stund er det bare en kategori som hadler om hage og drivhus, og under den er det meninga at du skal finne alt jeg har skrevet om dette emnet.

Jeg trodde jeg var seinere ute i år enn ifjor, men når jeg titter i arkivet ser jeg at det i dag er nøyaktig et år siden vi puttet frø i jorda. Årets frø ble plantet for fem dager siden, og bildet viser at sukkerertene allerede har kommet et par cm opp av jorda. I motsetning til ifjor, hvor vi prøvesådde de fleste sortene inne, er det bare sukkererter og tomater som får et stueliv før de flyttes ut når klimaet er nattefrostsikkert. I tillegg har vi sådd basillikum, men jeg er usikker på om den kommer til å forlate vinduskarmen til fordel for kjøkkenhagen eller om den ender sitt liv direkte på pizzaen.

Det er en stund siden kjøkkenhagen ble avsluttet for i år, men jeg har jo ikke lagt ut noen konklusjon på prosjektet. Her kommer den.

Det hele startet tidlig i april med «Prosjekt: Kjøkkenhage» hvor vi sådde endel inne i potter. I midten av mai sådde vi ute, og plantet ut noen av de plantene som hadde vokst opp i vinduskarmen.

Frem til ca midten av juni fikk kjøkkenhagen godt stell med nok vann og luking. Fra da og frem til en uke ut i august var vi bortreist og kjøkkenhagen levde sitt eget liv mens Trøndelag tørket (og østlandet, der vi var, hadde flom). Med andre ord var nok ikke vekstbetingelsene optimale. Her kommer en liten oppsummering av de forskjellige artene:
Hvitløk - Vi satt ned et par hele hvitløk for å få spirer vi kunne bruke som «hvitløksgressløk». Disse ble rett og slett borte. Hvorfor vet jeg ikke, men vi skulle kanskje bare satt ned ett og ett fedd?
Sukkererter - en knallsuksess. Plantene ble kjempestore og gav mange sukkererter. Et problem var at de levde sitt eget liv når vi ikke passet på dem og bandt dem opp. Dette førte til at de la seg ut over og tok lys fra andre planter i kjøkkenhagen. Binde opp er altså stikkordet til neste år.
Tomat - Her hadde vi både tre planter som var sådd inne og flyttet ut, og noen vi sådde rett i jorda ute. Forskjellen var stor. Plantene som kom innenfra vokste seg store og fine og bar endel tomater. Det ble riktignok ikke veldig store tomater, og de klarte ikke å modnes ferdig ute, men når vi tok dem inn å la dem i vinduskarmen ble de flotte og røde etter et par uker. Plantene som ble sådd ute ble bare ca 20 cm høye og bar selvsagt ingenting.
Isbergsalat - Enkel å få til. Største tabbe var at vi ikke lot det være god nok avstand mellom plantene. Det ble veldig tett og med sukkerertene som prøvde å kvelde dem ved siden av ble noe av avlingen ødelagt av fukt og råtnet.
Rucola - Veldig villig, men pass på å plukke den tidlig nok. Den blir fort en lang stengel som ikke er brukbar til noe som helst.
Vårløk - Vanskelig å si hva resultatet hadde blitt om vi hadde passet på. Sukkerertene la seg over vårløken og sperret det meste av lyset. Resultatet var vårløk som liknet mer på gressløk.
Paprika - Glem det utendørs. I alle fall i Trøndelag. Det ble bare noen bittesmå planter. Plantet tre inne som vokste seg store og fine, men de fikk ingen blomster.
Reddiker - En sikker vinner. Klarte seg fint uten stell og vokste seg store og fine. Pass på avstanden mellom frøene. Der frøene var for tett ble det kun bittesmå reddiker.
Brokkoli - Fine planter, men ingen brokkoli. Vokser for tregt i disse strøk. Nytteløst.
Gulrot - En kjøkkenhageklassiker. Pass på avstanden. Suksess!

Forbedringspotensialet neste år er å få en lunere kjøkkenhage tidlig på våren. Det jeg tenker å gjøre er å bygge et minidrivhus over slik at jeg kan så tidligere ute og holde eventuelle sporadiske minusgrader borte fra frøene.

I det elendige påskeværet som har blitt tildelt Trøndelag i år er vi nødt til å finne på noen vårlige aktiviteter. Vi dro derfor til Plantasjen for å handle inn frø til kjøkkenhagen som vi gravde klar i fjor høst.

På Plantasjen fant vi frø til gulrot, tomat, vårløk, brokkoli, isbergsalat, rucolasalat, reddik, paprika og sukkererter. I tillegg har vi tenkt til å prøve oss på hvitløk, mens jordbær allerede er plantet.

Det bør legges til at dette er et forsøksprosjekt. Svinn, frø som ikke spirer og bittesmå grønnsaker må påregnes! Når jeg tenker etter kan det hende at bittesmå grønnsaker faktisk kommer til å bli en bonus! Altså å få grønnsaker overhode...

I og med at ingen av frøene trives særlig godt med frost, og siden Trøndelag nok ikke kan garantere frostfritt klima i april, hadde vi tenkt til å drøye litt med å så frøa. Fristelsen ble likevel for stor når vi fant et brett med bittesmå potter vi kunne ha i vinduskarmen. Astri Helene og jeg gikk, straks vi kom hjem, i gang med å fylle pottene med jord. Deretter lurte vi to frø (hel-/halvgardering??) opp i hvert hull, tettet igjen og vannet. I boksen ble det seks av hver av isbergsalat, rucola, brokkoli og vårløk. Det ble også tre tomat og tre sukkererter. Alle disse plantene regner jeg med at vi flytter ut om en liten stund, samtidig som vi sår frø direkte ute også. I tillegg brukte vi to melkekartonger og to avkappede flasker til å så noen testgulrøtter og paprika. Gulrøttene skal nok få lov til å vokse seg ferdig innendørs, og paprikaen er jeg veldig usikker på om vil klare seg ute overhode. Uansett blir det en spennende testsesong.

Her er boksen ferdig og på plass i vinduskarmen. Astri Helene sitter og venter, og skal si fra når det spirer.

Testflasker og kartonger med paprika og gulrøtter.

Tips, råd, vink, hint, hentydninger og opplysninger som kan føre til bedre avling mottas med takk! Det blir nok mer kjøkkenhageblogg når det forhåpentligvis viser seg grønne spirer.

Påsken i fjor (starten på april) plantet vi 80 to år gamle Søtmispelplanter som hekk. Den var allerede beskåret i fjor når vi kjøpte den, og vi tenkte å beskjære den igjen nå før sevja stiger og knoppene kommer i vår. "Problemet" er at vinteren har vært så mild at vi lurer på om den kan finne på å sprette ganske tidlig i år, så når og hvordan bør vi beskjære den?

I følge Thorbjørn Kristensen fra Det norske hageselskap somsvarte på spørsmål i Aftenposten bør vi beskjære bort halve veksten fra i fjor for å få kraftig hekk fra bakken. Dette vil vi gjerne ha!

Morten i hageselskapets diskusjonsforum støtter langt på vei dette og tidfester i tillegg klippingen til februar-mars i Osloområdet. Han anbefaler å klippe døde og tørre kvister tilbake til friskt tre, nye bakkeskudd til 10-15cm over jorda og fjerne skudd som går "innover" i busken.

Anders skriver derimot i samme forum at det er best å beskjære etter blomstring.

Vi kjøpte plantene på Lagesletta hage, og var en tur innom der i dag for å høre hva de råder til nå når våren nærmer seg. Der fikk vi anbefalt å la være å klippe den i det hele tatt i vår, og heller vente til utpå sommeren og foreta en "justering av høyden" slik at plantene blir noenlunde like høye. Søtmispel er vist uansett så hardfør at den tåler å bli kuttet midt i voksesesongen.

Jeg heller litt mot Mortens råd, men det skal jammen ikke være greit å få tips som går i samme retning! Har du noe å tilføye så legg gjerne igjen en kommentar!