I Trondheim har AtB gjort mye data tilgjengelig slik at utviklere kan lage fine rute-nettsteder som f.eks. Bartebuss. Har du lyst til å se kart med hvor alle bussene i Trondheim befinner seg kan du sjekke Busskartet - der ser du også trikken.

Ser du mot himmelen er Flightradar24 en utmerket tjeneste. Den viser flytrafikken i hele Europa.

Utpå fjorden hjelper Marinetraffic deg med å holde oversikten. Velg ditt område og klikk på ønsket skip.

Har du bil og lurer på hvordan trafikken er kan Trafikkflyt være nettstedet for deg.

… og skal du ingensteds og er mer spent på været er kan Norske værstasjoner som vise deg dagens forhold, eller du kan se oversiktskart med private værstasjoner over hele verden - eventuelt temperatur og vannstrøm i Nidelva om du tenker på å vaske deg.

Syns du sanntidsdata er spennende er data fra min værstasjon i Klæbu fritt tilgjengelig på http://www.bjonnes.net/weatherfiles/wdfulldata.xml

Etter innspill fra en innbygger og nøyere undersøkelser hos NIVA (Norsk institutt for vannforskning) viser det seg at det kan foregå miljøkrim ved Målsjøen/Løksbekken med dumping av slakteavfall. Paal Christian Bjønnes refererte henvendelsene og stilte spørsmål ved om dette var kjent for administrasjonen. Saken skal undersøkes og legges frem i formannskapsmøte om to uker.

Venstre la frem et ønske om at hver 15. parkeringsplass i nye parkeringsanlegg skal være skiltet og reservert som ladestasjoner for elbiler. Et samlet kommunestyre gikk inn for Venstres forslag at Rådmannen utreder saken og legger frem et forslag.

Se initiativet fra Venstre her:

Paal Christian Bjønnes stilte i en interpellasjon diverse spørsmål om hvordan Klæbu kommune følger opp energi- og klimaplanen vi har vedtatt for 2010 til 2020. Slik vi tolket svarene har vi laget en plan med mål, men har små ambisjoner om å leve opp til disse. Et samlet kommunestyre sa seg enige i at vi må få en sak som tar for seg status i energi- og klimaplanen.

Se interpellasjonen (spol til 4 timer og 43 minutter):

I både formannskaps- og kommunestyremøtet ble det enstemmig klarsignal for detaljreguleringsplanen for Lauvåsen FUS barnehage. Det betyr at vi i løpet av kort tid får en ny flott barnehage i Klæbu. Venstres ankepunkt mot planen var trafikkavviklingen i krysset Lauvåsvegen/Torvmarkvegen. Et tilleggsvedtak sikret imidlertid en prosess for å løse utfordringene.

Se behandlingen av saken:

En tidstyv er definert som aktiviteter det brukes for mye tid på i forhold til hva som er hensiktsmessig for å nå målene for virksomheten, og de overordnede målene finner vi i Lov om barnehager og Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. På den enkelte barnehage er det ofte egne mål og satsningsområder man jobber mot som tar utgangspunkt i de to nevnte.

Uten å plukke målene ovenfor fra hverandre, bør det være ganske lett å konkludere med at målet til syvende og sist er gode og utviklende dager for barna. Bekymringen i rapporten går på at de ansatte får stadig mindre tid til nettopp barna, og at tiden forsvinner i andre gjøremål. Eksempler er:

• Kjøkkenarbeid nevnes som en av de store tidstyvene for både pedagoger og assistenter.
• Arbeid som krever IKT-utstyr tar uforholdsmessig lang tid fordi utstyret er gammelt, dårlig og tregt.
• Lav bemanning gjør at man må bruke tid på å få kabalen til å gå opp. Særlig utfordrende når det er sykefravær, men ingen penger å hente inn vikar for. Dager med planer reduseres til “barneoppbevaring”.
• Mange krav om å dokumentere og følge opp ressurskrevende enkeltbarn.

Løsning?
I mange barnehager og i deler av barnehagekulturen er det fortsatt sånn at alle skal være like og gjøre alt. Det settes opp lister over oppgavene som skal gjøres og så fordeler man oppgavene på alle. Jeg er sikker på at vi hadde fått en langt bedre ressursutnyttelse hvis vi tok utgangspunkt i den enkeltes styrker og kvalifikasjoner og sørget for å ha rett mann på rett plass. Eventuelt kvinne.

Vi må også slutte å la barnehagen være et sted der vi tar til takke med hva som helst av IKT-utstyr. Utrangerte datamaskiner er nettopp utrangerte datamaskiner. Hvis maskinen ikke fungerer som kontormaskin i en privat bedrift så blir den ikke bedre og raskere av å bli plassert i en barnehage. Mange har takket ja til “milde gaver”, men sitter igjen med nærmest ubrukelige tidstyver som i tillegg er frustrasjonskatalysatorer.  Og nei – vi skal ikke gi maskinene til barna heller. Utstyret må fungere!

Normen for pedagogisk personale (som har vært uforandret siden 1954!) sier at det skal være 7-9 småbarnbarn (under 3 år) og 14-18 storbarn pr førskolelærer. Forøvrig sier barnehageloven §18 om personalet totalt at “Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet”. Ofte tilsvarer det totalbemanning på 3,25/6,5 småbarn/storbarn pr voksen. Denne bemanningen skal igjen smøres ut over hele dagen – ofte fra kl 7 til 17 – som fører til lav bemanning før kl 10 og etter kl 14. Det skal avholdes møter både internt og med hjelpeinstanser som PPT, barnevern og andre. Det skal som nevnt ordnes mat og vaskes opp etter 40-60-100 barn. Og mange andre oppgaver som tar de ansatte vekk fra barna. Alt dette til sammen tilsier at den faktiske bemanningen er langt lavere når det kommer til nærvær til barna. Her er det vanskelig å se for seg andre løsninger enn at voksentettheten økes. Sammensetningen i personalet bør også endres slik at minimum halvparten er utdannet førskolelærer.

Fafo-rapporten foreslår at assistentene tar seg av mer av dokumentasjonen. Dette er jeg veldig uenig i. Skal man dokumentere barns utvikling sosialt, språklig, fysisk, osv må det være et krav at den som dokumenterer har kompetanse på dette, og det har førskolelærerne gjennom sin utdanning.

Jeg tror også at barnehagene har et stort potensiale når det gjelder å ta i bruk datasystemer for oversikt, struktur og planlegging. For ikke lenge siden blogget jeg om hvilke systemer min barnehage bruker. “Tekologoleverandørene har skylda” var overskriften og siktet til at systemene må være brukervennlige. Dette kommer imidlertid til å bli bedre og bedre, og da bør barnehagene kjenne sin besøkelsestid.

Pløy gjerne alle sidene i rapporten. Den finnes på Tidstyver i barnehagen Fafo-rapport 2012:01.

Førskolelæreryrket er et yrke som krever mye av deg, og som vil gi deg enda mer tilbake. Det er en jobb du blir stolt av, og der din innsats og kunnskap hver eneste dag får enorm betydning for andre.

1. Barnehageledere og førskolelærere er de beste lederne
Førskolelærerutdanningen er også en lederutdanning, og du skal lede både andre voksne og barn. Barnehageledere scorer bedre enn andre ledere både på lederstil og evnen til å bygge god kultur hos sine ansatte, ifølge en nasjonal undersøkelse fra 2007.

2. Du får stor frihet til å påvirke din egen arbeidshverdag
Ingen dager er like! Du må gi mye av deg selv, men du får også mye tilbake. Dersom noe virker uforståelig eller utfordrende er det din oppgave som dragekjemper å beskytte mot farer. Andre dager skal man ut på tur, og du får være ekspedisjonsleder. Med barn som kolleger er hver eneste dag en spennende dag.

3. Det er et hav av muligheter!
Et yrkesvalg handler først og fremst om interessante arbeidsoppgaver, gode læringsmuligheter, fleksibilitet, innflytelse og selvstendighet. Alt dette får du som førskolelærer. I tillegg går du fremtiden trygt i møte, behovet for førskolelærere er stort, og det finnes mange ulike barnehager for deg.

4. Du kan ta med fritidsinteressen på jobb!
Som førskolelærer kan du være kreativ og utfolde deg gjennom blant annet musikk, dans, drama og teater, idrett, friluftsliv, forming m.m.. De mange praktisk/estetiske fagene gir deg sjansen til ikke å bare bruke hobbyen din aktivt på jobb, men også prøve ut helt nye sider og talenter ved deg selv. Du får stort rom til å vokse som menneske.

5. Du får være med å påvirke kommende generasjoner.
Derfor er arbeid med barn svært viktig, meningsfylt og utfordrende. Du får et stort ansvar i å skulle se hvert enkelt barn, utvikle barnas skapende evner, deres fremtidshåp, trygghet og tro på seg selv. Du får rett og slett privilegiet med å lede nye borgere trygt inn i samfunnet!

6. Du får garantert jobb!
Det er ikke mange utdanninger som garantert vil gi deg jobb når du er ferdig. Som førskolelærer har du svært gode jobbmuligheter over hele landet. Norge mangler per i dag rundt 4 000 førskolelærere, og vi trenger mange flere.

7. En mangfoldig arbeidsplass
Det er ikke bare kvinner som jobber som førskolelærere. Mangfoldet har de siste årene blitt større, og større skal det bli! Mannlige førskolelærere er ønsket fordi de tilfører mye positivt til barnehagen. Barn trenger både menn og kvinner som forbilder. Les mer om Menn i Barnehagen-nettverket (MiB).

8. Mange karriereveier
Det er barnehagene som trenger førskolelærere aller mest. Etter endt førskolelærerutdanning finnes det imidlertid mange karriere- og videreutdanningstilbud helt opp til mastergradsnivå. Du kan jobbe som styrer eller pedagogisk leder i en barnehage, videreutdanne deg til spesialpedagog eller andre spesialiststillinger, gå inn i administrative stillinger eller utdanne deg videre til høgskolelektor. Du får dermed en fleksibel yrkeskarriere, siden du både kan jobbe i barnehage, skolefritidsordning og andre barnerelaterte virksomheter – allerede etter tre års studier.

9. Spennende samarbeid
Førskolelæreren har en viktig funksjon og rolle både i arbeidet sammen med barna, i samarbeid med andre ansatte og med foreldre. Å kunne kommunisere og samarbeide med ulike typer mennesker er en viktig del av jobben, og krever både god innlevelsesevne og tålmodighet. Du må være interessert i barns utvikling, og like å formidle og kommunisere med barn. Førskolelæreren må kunne skape tillit, og jobbe for trivsel og godt samspill både mellom voksne, voksne og barn, og mellom barna.

10. Du får solid kompetanse du kan være stolt av!
Gjennom den treårige utdanningen får du en svært bred kompetanse som samfunnet har stort behov for. Barnehagen er et verksted for barns danning, lek, læring og utvikling. I barnehagen skal barna gjennom organiserte aktiviteter og fri lek utvikle seg og vokse. Her har førskolelæreren et viktig faglig ansvar gjennom å bruke sin kunnskap om pedagogikk til å lage et tilbud med god kvalitet. Barn trenger voksne som kan stimulere deres fantasi, skaperevne og forskertrang. Det er førskolelærerens jobb å bidra til dette gjennom tilrettelegging av pedagogiske aktiviteter og opplevelser. Førskolelærere planlegger, gjennomfører og evaluerer det pedagogiske opplegget i barnehagen i tett samarbeid med ledelsen i barnehagen.

Varmest og kaldest
Siden registreringen startet har 2011 vært det varmeste året i snitt med 7,0 grader (3,2 i 10, 6,3 i 09 og 6,9 i 08) mens høyeste målte temperatur var 29,4 grader og laveste var -20,2.

Mellom 45 og 55 sommerdager
I 2011 var det 54 dager med mer enn 20 varmegrader. 45 i 2010,  55 i 2009 og 50 i 2008.
Det var bare 13 dager med temperatur under -10 grader mot voldsomme 72 dager i 2010 og 25 dager i 2009 og 18 i 2008.

Gjennomsnittstemperaturer i 2011 (2010 2009 2008):
Januar: -1,0 (-9,8 -2,1 0,2)
Februar: -2,7 (-6,8 -3,1 1,3)
Mars: 1,4 (-0,2 2,3 0,9)
April: 7,4 (4,9 7,5 6,3)
Mai: 10,9 (7,4 11,6 10,8)
Juni: 14,4 (11,2 13,6 14,6)
Juli: 15,7 (16,5 16,2 17,7)
August: 15,2 (15,1 16,0 14,6)
September: 12,0 (9,8 10,9 10,5)
Oktober: 7,2 (5,8 3,5 6,0)
November: 4,2 (-6,1 2,1 1,5)
Desember: -0,4 (-9,1 -2,9 -2,2)

Alle måneder i år har hatt gjennomsnittlig mest vind fra 185 til 201 grader, som vil si litt vest for rett sør. Rett sør er 180 grader, mens rett vest er 270 grader.

Det har vært 114 (172 i 10 og 124 i 09) dager med minusgrader.
Se tidligere år i kategorien “Vær og klima”.

Følg været i Klæbu på Værstasjonen, Twitter, eller se været direkte på andre private værstasjoner.

Kyllingbein forblir bein. Se i midten av jorda.

Rett før sommeren kjøpte vi oss en Kompostbjørn for å starte med varmkompostering av matavfall. Det er mange gode grunner til å varmkompostere, men den viktigste er at vi får førsteklasses næringsrik jord å bruke til planter i hage og drivhus. Siden vi tok den i bruk har alt unntatt appelsinskall blitt kastet nedi og varmen har stort sett vært veldig bra. Rett under innerlokket har vi montert et termometer slik at vi kan se temperaturen til enhver tid. Dette er veldig greit for å følge med på statusen i beholderen. Når vi gir “bjørnen” påfyll stiger temperaturen i løpet av et halvt døgn til 60-65 grader, og deretter synker den sakte men sikkert de nærmeste dagene hvis den ikke får mer. Typisk blir det rundt 40 grader i løpet av 4-5 døgn. Det finnes mange triks for å holde den gående gjennom vinteren, men foreløpig har det holdt å gi den påfyll med jevne mellomrom – dvs hver 1-3 dag.
Varmkompost må modnes før den kan brukes. Hvis man putter frø/plante i ren fersk kompost blir det kompostert det også. I dag var det duket for første tømming. Ca 1/3 av beholderen med løs og fin jord ble skuffet over i en 90 liter murerbøtte. Bøtta er nå plassert i drivhuset for å være beskyttet mot nedbør eller gnagere som kanskje kunne finne seg et tilholdssted der. Eneste bekymring er om jorda mugner inne i det litt fuktige klimaet i drivhuset. Det får i så fall bli årets læring.

Kompostjord klar til modning

Et ferskt eksempel er Øya helsehus i Trondheim. Der gikk den topp moderne alarmen som skulle være en sikkerhet for pasienten 17000 ganger på en måned. Det resulterte selvsagt i det komplette kaos – og nå betaler kommunen 1,2 millioner for å gå tilbake til “snor i veggen”-alarmen alle som har vært på en institusjon kjenner. Å betale for en nedgradering er trist, men antagelig nødvendig i denne omgang.